Utstilling: Håkon Sandmo Karlsen - Nattlige Betraktninger

Nattlige Betraktninger
Håkon Sandmo Karlsen
Åpner 15.november kl 18:30

Fjorårets vinner av debutantprisen ved Trøndelagsutstillingen, Håkon Sandmo Karlsen (f. 1998), imponerer med en solid presentasjon av sitt pågående prosjekt. Han jobber primært med fotografi og video. Han er utdannet ved Norsk fotofagskole i Trondheim og er nå avgangsstudent ved kunstakademiet her i byen.

15.11.24 – 05.01.25

Utstillingen fremstår som en samlet installasjon hvor vi som betraktere følger Karlsens nattlige vandringer.

Iført hodelykt beveger vi oss rundt i et mørkt og stille landskap. Vi ser spor etter menneskelig aktivitet, men folkene er borte. De har trukket seg tilbake og gått til ro for natten. Vi beveger oss på tomme stier hvor mennesker og dyr har gått før oss. Vi skimter stille samlingsplasser hvor barn og unge har spilt fotball og slengt seg i klatrestativ. Lyden av lekende mennesker er borte, men likevel kan vi fornemme tidligere aktivitet. I skogen skimtes trær og vekster gjennom mørket. Kanskje høres rasling og andre lyder fra ulik aktivitet fra dyreriket.

Denne vandringen med hodelykt som lyskilde er som en jakt etter balansen mellom det rolige og det ubehagelige. Håkon Sandmo Karlsen er konsekvent i sine observasjoner. Fotografiene er alltid i sort-hvitt. Det er en viss repetisjon i motivene; trær, stier og vann. Det er stramt og nokså minimalistisk.

Den høye lyden av Kodak-karusellen i Hvelvkjelleren skaper gjenklang i rommet når det byttes slide og det oppstår et lite øyeblikk med mørke. Her vil kanskje betrakteren føle på den samme følelsen som Karlsen gjorde da han befant seg ute på de nattlige vandringene i skogen.

De siste årene har fotografiet blitt en ensom prosess for meg – jeg er ute og vandrer alene, jobber i mørkerommet alene og jeg ønsker helst å være alene i øyeblikket jeg trykker på utløseren. Denne enslige prosessen gjør at jeg føler meg fri og jeg får puste i eget tempo, samtidig føler jeg noen ganger at jeg går rundt og snakker til og med meg selv.

Håkon Sandmo Karlsen