Utstilling: Karoline Hjorth & Riitta Ikonen - Eyes as Big as Plates

Galleri Dropsfabrikken har gleden av å invitere til utstillingsåpning 8. mai, kl. 12-16.

Eyes as Big as Plates

Fotografiene som utgjør serien Eyes as Big as Plates, har noen klare likhetstrekk: eldre mennesker i naturlandskap, kledd i eller dekket av naturelementer fra omgivelsene de er avbildet i. En hvithåret mann lukker øynene over en stor halskrans av bregner. En mørkhudet mann med stokk står i fjæra, dekket av fisk og blekkspruter. En mørkkledd albue, en flik av en skulder og litt av et blått buksebein er alt som skimtes under en stor, fantastisk oransjefarget tangvase, som liksom sitter oppreist på svaberget.

Fotografiene bærer saklige titler. Tangklasen kalles «Ester». Bregnemannen kalles «Ernst». Mannen dekket av fisk kalles «Boubou». Bildetitlene er ganske enkelt navnene på de eldre menneskene som kunstnerne har samarbeidet med. Vegetasjonen i bildene gir oss likevel noen indikasjoner på at disse fotografiske scenene stammer fra forskjellige deler av verden.

Den prisbelønte samarbeidsserien Eyes as Big as Plates, av norske Karoline Hjorth (f. 1980) og finske Riitta Ikonen (f. 1981), har til nå resultert i over hundre arbeider fra femten land verden over. Kvinnelige reindriftssamer, fredselskende brytetrenere, etterkommere av tasmanske aboriginere, senegalesiske fiskere, sør-koreanske villsvinjegere, norske skogfinner og pensjonerte fallskjermhoppere er blant menneskene Hjorth og Ikonen har samarbeidet med. Arbeidet er en gjensidig prosess der kunstnerne går i dialog med de som avbildes og der disse sammen finner frem til interaksjonsmotiv med naturen. I de første samarbeidsårene tok Hjorth og Ikonen tak i konkrete lokale myter, som alle omhandlet hvordan menneske og natur er bundet sammen på. Etter hvert som verksserien har vokst i omfang, har bildene også tatt utgangspunkt i de avfotograferte menneskenes egne tanker og følelser tilknyttet naturen nær dem. Hvilken naturforståelse preger dem? Hvordan opplever de mange enkeltindividene sin plass i disse omgivelsene?

Personene på bildene blir en slags bærere av gamle myter. Fotografiene signaliserer hvordan eldre mennesker til alle tider har fungert som forvaltere og formidlere av historier. Eldgamle myter, variasjoner over en bestemt forestilling, historier som forsøker å forklare verdens opphav og menneskenes plass i og relasjon til naturen, har preget utviklingen og samholdet i alle kulturer. Denne fotoserien blir som en samling av slike myter, tanker og lengsler, hvor bildene blir deres nye medium.

Men gitt vår tilvenning til slike historier, hvorfor har disse bildene en så magnetisk virkning på oss? Hvorfor virker de så forlokkende fremmede? Kunstnerduoen har her løftet historier fra ord og over til bilder. Ikke fantastiske malerier og fantasifulle tegninger, men fotografier. Avtrykk fra virkelige omgivelser, ispedd den magiske kraften som ligger gjemt i en myte eller en fortelling. En inspirert fortellers bilder, satt ut i livet.

Det er en nøyaktig balansegang som her foretas: Et gammelt menneske med tang på hodet, blader i håret, fisk på vesten, innsmurt i fuktig leire, kan fort fremstå latterlig. Komisk. Men det stille alvoret i bildene, de eldre menneskenes stoiske ro og tilstedeværelse i stunden, i historien de bærer, gjør dem poetiske. Verdige. Representanter for noe viktig. Noe som skal huskes. I et globalt, økologisk kappløp, i en tid der miljøvern er viktigere enn noen sinne, i erkjennelsen av at verden står på terskelen av en krise, melder behovet for myter seg. Behovet for en innsikt som griper dypere enn tall og rapporter. Følelsen av å være mennesker i verden. Det er det disse mytene handler om. Hvor sterkt vi står i et landskap vi er en del av. Mytene har her en sprengkraft, som fotografiet løfter opp til det direkte og konfronterende. «Se her, så sammenflettet er vi!»

- Gustav Svihus Borgersen, 22. april 2021