Utstilling: Nablus Cultural Festival | Signe Christine Urdal

NABLUS CULTURAL FESTIVAL
25.04 - 02.05.16

Nablus arrangerer 25.april - 2. mai for første gang en større kulturfestival. Festivalen springer ut av et grasrotengasjement ledet av Prosjekt Håp i Nablus. Arrangementet støttes av kommunen i de to byene, og mange ulike institusjoner i Nablus. Nasjonale og internasjonale kunstnere og musikere er invitert til å delta på festivalen. Gjennom festivalen ønsker arrangørene å gi byen et løft gjennom utstillinger, filmvisninger, konserter og kunstnersamarbeid.

Nablus er en vakker gammel by som dessverre har begrensede muligheter for større kulturaktiviteter og har til nå ikke hatt noen egen kulturfestival, heter det i invitasjonen.

Stavanger kommune og Nablusforeningen er invitert med billedkunstner Signe Christine Urdal, samt musikerne Kjell Inge Torgersen, Liv Runesdatter og Øyvind Bru Frantzen.

Kunstnerne vil delta med sine egne prosjekter på festivalen, Signe Christine Urdal med en fotoutstilling i gamlebyen og artist talk på kunstakademiet An-Najahde og de tre siste med konserter i palestinske flyktningeleire.

Alle er kjente kunstnere så vel i regionen som nasjonalt. Billedkunstner Signe Christine Urdal vil stille ut deler av sitt kunstprosjekt Walls, delvis inspirert av sitt kunstneropphold i Nablus i 2014, da sendt av Nablusforeningen som ledd i prosjektet TAP - The Art Project for profesjonelle kunstnere. Urdal har de siste månedene høstet god kritikk i nasjonale medier for sitt kunstprosjekt Walls.

Liv Runesdatter vil fremføre utdrag fra konsertproduksjonen ”Dette er verda” i samarbeid med palestinske musikere. Musikken er komponert av Liv Runesdatter til tekst av Stavangers tidligere fribyforfatter Mansur Rajih.

Kjell Inge Torgersen vil fremføre egne sanger og tekster av Sting. Begge i samarbeid med Øyvind Bru Frantzen som selv har arbeidet flere år i Palestina, blant annet sammen med Erik Hillestad.

Tekst til Urdals prosjekt Walls skrevet av kurator Karin Sunderø:

EKKO FRA ET ROM

En vegg er en avgrensing.
Et skille mellom tilstander.
Mellom ute og inne, dette og noe annet.
Bak vegger blir noen født.
Noen dør.

En ung kvinne velger en fargerik tapet til et kjøkken. Der skal hun sitte sammen med sin mann, sine foreldre, sin familie og venner. En hund skal ha kurven sin plassert inntil akkurat denne veggen. Der ligger den beskyttet og vokter.

En vegg er en ide, en tanke om å avgrense. En forestilling om å bygge, å samle noen, men stenge andre ute. En vegg er noe privat og samtidig veldig offentlig. Den andre siden av innerveggen til et hjem, er ytterveggen som hindrer uvedkommende å komme inn.

Kunstneren Signe Christine Urdal bruker fotografiet som medium til å utforske mellommenneskelige tilstander. Som den antropologen hun er undersøker hun kulturer, ser på strukturelle forhold, på tegn som avslører noe om menneskene som oppholder seg i eller har forlatt et habitat. Det være seg i storbyen Berlin, i okkuperte Palestina eller i en grend i Ryfylke.

Urdal fascineres av mønster, lysspill over en flate, en sprekk diagonalt i en mur, en glemt gjenstand. Gjennom disse tegnene samler hun kunnskap om mennesker.

Å være menneske er å foreta valg og forholde seg til andres valg. En stat velger å undertrykke et folk. Muren som separerer borgerne forteller om verdier og prioriteringer. Trange smug og høye vegger i en flyktningleir avslører holdninger. Gjennom valgene forteller vi andre hvem vi er; Monarkisten har hengt opp platter med bilder av kongen og dronningen. Han fikk aldri malt den slitte flaten eller byttet ut den gamle lampen. Hun satte fram et foto av sin elskede. Han kjøpte fire røde stoler. Nå er det bare en igjen. Hans far satt alltid der, lent mot det gulblomstrede tapetetUrdal fotograferer historier. Bildene er dypt humanistiske og åpner for refleksjon og fortolkning. Det hviler verdighet over gjengivelsen av disse hverdagslige scenene. De er nennsomme utsnitt av levd liv.

I fotografiene spør Urdal også hva fravær er. For her er ingen mennesker, hvem hører til mellom disse veggene?Hva blir igjen når noen forlater et sted? Mister et sted sin historie hvis andre mennesker flytter inn?

Det finnes mange typer vegger. Ordet anvendes både i konkret og overført betydning. Når kunstneren velger å representere det menneskelige ved denne metaforen, gir det umiddelbart assosiasjoner: Vi møter veggen, hun er en veggpryd, han spratt veggimellom av fryd...

Urdals bilder beskriver fysiske rom. Hvert verk er en fortelling om den gjensidige påvirkningen rom og mennesker har på hverandre. Men ved å gi oss muligheten til mangetydig lesing, får vi som publikum også sterke historier om det å være menneske. Slik kan vi se bildene som en etterklang av levd liv. Et ekko fra et rom.

Kurator Karin Sunderø