Utstilling: Rune Eraker - Under en svart sol

Velkommen til åpningen av fotoutstillingen

UNDER EN SVART SOL
DE PRIVILEGERTES REISE

En utstilling om internasjonal turisme av Rune Eraker

Onsdag 12. juni kl. 18.00
Sted: Kunstsalen i 1. etasje på Lørenskog hus.
Utstillingen henger frem til lørdag 17. august.

I en tid hvor klima og rettferdighet er en stadig større del av den offentlige debatten, har den kritiske debatten rundt turisme bare så smått begynt i Norge. Den har blitt sett på som et udiskutabelt gode. Turisme er den raskest voksende økonomiske sektoren i verden og sysselsetter 11% av verdens arbeidstakere. Problemet er at målet for suksess alltid telles i antall besøkende. Fra 1950-tallet og frem til 2014 økte tallet med nesten 1.5 milliarder. I 2030 estimeres tallet til 1.8 milliarder mennesker.

Utstillingen Under en svart sol – de privilegertes reise ønsker å rette fokus mot den internasjonale turismens innvirkning på miljø, lokalkultur og klima. I 2017 så begrepet overturisme dagens lys. Lokalbefolkningen i byer som Barcelona, Amsterdam og Venezia tok til gatene for å protestere mot at byene og strendene deres var i ferd med å kveles av turister: Verdensarv trampes i stykker. Korallrev dør. Lokalbefolkningen har ikke lenger råd til å bo i egne byer. Uerstattelig natur forsvinner gjennom en industri der det meste gjøres om til fornøyelsesparker.

Med en verden i endring er imidlertid turisme ikke lenger bare et vestlig privilegium. Hva skjer når for eksempel ikke bare eliten i India og Kina, men også alminnelige arbeidstakere, til sammen godt over to milliarder mennesker, krever den samme friheten? Eller når afrikanere vil kjøle seg ned her i Norden, slik vi mener det er vår rett å få oss litt varme i Syden? Allerede i dag står turismen for 5% av verdens globale klimautslipp. Det vil ta 4 km² skog ett år å absorbere mengden CO2-utslipp fra én flytur fra London til New York. Det er omtrent samme mengde avtrykk som en zimbabwer generer på ett år.

Er turismen egentlig en nykolonialisering der de rikes privilegier sementers? Og er alle de gode intensjonene om sysselsetting og rikdom for lokalbefolkningen i fattige land bare et skalkeskjul for å opprettholde et forhold hvor verdens overklasse oppvartes av de som er mindre privilegert? For oss i Norge er det en selvfølge at vi kan reise hvor og når vi vil – det er bare en irriterende pass- og visumkontroll som begrenser den totale friheten vi regner oss i besittelse av. «De andre» kan bare drømme om å få turistvisum hit. Fremdeles har 75% av verdens befolkning aldri vært utenfor egne landegrenser.